Imsdal

Nå sitter jeg her, Maria på venstre side bla, bla, bla... I dag hadde vi et morsomt forsøk. Vi ble delt inn i to, vi 10 som ble igjen fikk en rolle. Foreksempel så skulle noen være "tøffinger" og slenge dritt om de som kom inn og hva de sa. Andre skulle ikke følge med i det hele tatt. Noe jeg og Maria fikk gjøre, og vi har ikke slutta med det enda.. Neida! Det vi gikk igjennom i dag var det å lære nye språk, og at det var lettere å lære når vi var mindre. Også hadde vi om noe grammatikk, fonologi foreksempel. Jeg syntes denne timen var morsom, for vi fikk gjøre mye muntlig! Det liker jeg!! Nå har jeg straks fri til kl 12, så er det norsk resten av dagen... Nå henter jeg meg vann.



Flink gjeng på første rad, med litt av meg i hjørnet..

Du har et bein i to kulturer, hva skal du da gjør om mamma er den ene og pappa den andre? Du er jo like glad i begge, og vil helst gjøre dem begge fornøyde. Dette kan fort bli en utfordring. Det er dette jeg skal ta for meg i dette blogginnlegget! Og det er filmen "east is east" som blir brukt mye som eksempel.


Ta "east is east" som eksempel der mammaen er engelsk og pappaen er pakistansk. Pappaen er svært relgiøs og vil barna det beste, men det er uten at de skjønner det. Barna dems vil helst være som andre, de vil ikke gifte seg med noen foreldrene har funnet og de vil ikke bli omkjært. Noe jeg trur de flest barn i slike familier med to kulturer ikke vil.


Alt rundt disse barna påvirker dem. Venner, media, kulturen som er utenfor hjemmet, det kan være så mye. Og man vil jo helst gli inn, eller? Hijab er et omdiskutert tema i Norge. Noen mener det er en ulempe, for da ser man de kulturelle forskjellene mye bedre, men hva med de som bruker det? Det er nok noen som synes det er en ulempe, andre ser kanskje på dem som undertrykte og anderledes. Vi nordmenn liker ikke det som er anderledes og vi trekker oss da litt tilbake, men dette er da min mening! Mens andre ser på hijab som en kjempe fordel, både for at andre kan se hvilken kultur de har og for at det er det innvendig som teller, men her også kan det være mange flere grunner.

I filmen "east is east" er det to helt ulike kulturer. (noe jeg nevnte i sta) Pappaen vil for eksempel gifte bort barna sine, men når den elste sønnen forlater sitt eget brylupp blir han sett på som død. Pappaen fjærner bilder og alt om han, men det sønnen egentlig gjør er å starte en butikk med salg av hatter. De andre barna spiser svinekjøtt mens faren er ute av huset og den ene sønnen hans har en bitisk kjæreste. Dette ville vel ikke far i huset likt? Nei, mest sannsynelig ikke! Han holder hardt på sin relgion og vil helst at hans sønner skal fortsette dette i sine familier. Denne familien er en Pater familia, her er det mannen som bestemmer mest. Noe man da kan skjønne etter de eksemplene jeg har.




Andre eksempler på at man har et bein i to kulturer kan være at vennene dine drar deg i en retning og foreldrene dine i en. På disney chanell er det et program "Cory i det hvite hus", der er det ei jente som har en far som også er streng med sin kutur. Man ser at denne janta komme på skole i et antrekk som faren vil at hun skal gå i, men med engang han har dratt tar hun det av. Hun er på en måte "to" personer, den hun vil at andre skal oppfatte henne som og den hun er hjemme der hun følger familiens regler. Det er nok flere sånne slike tilfeller med ungdom nå.


Etter min mening synes jeg at mannen i "east is east" er helt "vill". Jeg som bor i en familie med likestilling og jeg kan selv bestemme hvordan valg jeg vil ta. Om mine foreldre skulle ha valgt hvem jeg skulle ha giftet meg med, hadde jeg sakt nok er nok. Man skal gifte seg med den man elsker mener nå jeg! Og min konklusjon må være at det ikke kan være enkelt å bo i en slik situasjon. Å bli dratt i hver sin retning. Man skal kunne få velge hvem man er, selv i strenge relgioner.